Bølgekraft et viktig supplement til ny energi
 

Klimaendringene gjør at vi er nødt til å tenke helt annerledes på vårt energiforbruk.
Energiforbruket må dreies slik at strøm kan frigjøres fra noen sektorer og erstatte fossilenergi i andre sektorer. El-ovner ut og biobrensel inn, Forbrenningsmotoren ut og elbilen unn. Dette er ikke nok til å redde verden, vi må i tillegg basere oss på å produsere energi på en minst mulig miljøskadelig måte. Av den grunn haster det med å få i gang forskning på teknologi for bærekraftig energiproduksjon, en teknologi vi som verdens rikeste land må få utviklet for den ”u.land”
 

Allerede på 70-tallet var Norge langt framme på forskning og utvikling av alternativ energi og da med fokus på bølgekraft. For 35 år siden bevilget man store beløp til denne forskningen som på gikk fram til begynnelsen av 80-tallet. 35 år senere er man her til lands ikke kommet særlig lenger. Mye av kunnskapen man hadde opparbeidet seg, har gått tapt, og man Hav vært/er nødt til å ”finne opp hjulet på nytt”. Et par prosjekter har ”havarert” og noen prosjekter er flyttet utenlands, hvor det er større vilje til forskning og utvikling og bedre økonomiske betingelser.  

 

Alternativ energi er i neste års statsbudsjett ett av satsningsområdene. Over statsbudsjettet bevilges det neste år 1,45 milliarder kroner til ENOVA, som styrer satsningen på alternativ energi. Norges Miljøvernforbund synes det er gledelig at regjeringen endelig satser, men hadde ønsket at beløpet var betydelig høyere. Dersom det skulle begynt å monne, måtte beløpet vært minst 5 ganger høyere. Det virker som om regjeringen faktisk ikke fullt ut skjønner alvoret at verden er på randen av en klimakatastrofe. Svenskene, som ikke har lomma full av oljepenger, har kommet mye lenger innne forskning, utvikling og produksjon av fornybar energi. 

I motsetning til andre fornybare energikilder, regnes bølgekraft som en av de reneste, ettersom enkelte bølgekraftløsninger kun innebærer minimale inngrep i naturen, har lav miljøbelastning ved etablering, og kan fjernes uten nevneverdige spor. Til sammenligning gir landbasert vindkraft til dels store inngrep i naturen og vindturbinene kan, dersom de plasseres på utsatte steder, rasere viktige urørte naturområder og forstyrre hekkeområder for fugl. Resultatet av en del planlagte landbaserte vindkraftparker er at de bidrar til utryddelse av en rekke truede arter.

Beregninger viser at det i Norge er teoretisk mulig å produsere opp mot 12TWh med bølgekraft, kanskje mer. I Industri-Norge er det interesse for å satse på utvikling av bølgekraft, men dessverre har ikke norske politikere klart å følge opp dette godt nok. Norske politikere har dog vist vilje til en viss satsning på vindkraftanlegg, men det er dessverre også det eneste. 

 

Norge har, som en av verdens største oljeeksportører, et spesielt ansvar for satsning på fornybar energi, da vår leveranse av olje over tiår har bidratt sterkt til den globale oppvarmingen. Vi har tjent oss søkkrike på det som er verdens største utfordring, nemlig klimaendringene. Samtidig har Norge nesten alle forutsetninger for å bli en eksportør av teknologi til fornybar energi. Det eneste vi mangler, er stor nok politisk vilje til å sikre en norsk satsning på alternativ fornybar energi.
 

Norge produserer årlig mellom 105-140 TWh, med et snitt på 120 TWh norsk vannkraft, og har potensial for produksjon av 100-150 TWh med ny fornybar energi. Her er bølgekraft alene realistisk stipulert til å bidra med 12 TWh. Det er og har vært vilje til satsning på bølgekraft i Norge, men dette bremses dessverre av manglende politisk enighet om en slik satsning.  

 

Norge har med sin lange kystlinje gode forutsetninger for å etablere arbeidsplasser for forskning, utvikling og produksjon av norsk bølgekraft. Skal man få til det, må imidlertid stønadssatsene til alternativ energiproduksjon økes. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare bølgekraft, men all fornybar energi. Man opplever at norske prosjekter flytter utenlands fordi vilkårene i Norge er altfor dårlige. Dermed mister også Norge tilgang på viktig teknologi for framtida. 

 

Bølgekraft kunne ha vært en norsk eksport næring dersom forskningen på dette ikke hadde blitt lagt ned på 80- tallet. Med politisk enighet kan bølgekraft bli et nytt utviklings- og industrieventyr i Norge. Det forutsetter dog en storsatsning, hvor det må bevilges penger. Norge har en enestående økonomisk frihet gjennom inntektene fra norsk sokkel, og denne må etter Miljøvernforbundets skjønn brukes til en omfattende satsning på annen fornybar energi. Det vil gi Norge spisskompetanse som på den ene siden vil redusere norske CO2-utslipp (forutsetter dog reduksjon i bruk av fossilt brensel som oljefyr), på den andre siden levere teknologi til andre land.

Norge har i tillegg mye ren kraft, hovedsakelig fra vannkraft, og denne kraften bør frigjøres og brukes til produksjon av annen fornybar energi, som solkraft og bølgekraft. Norsk industri har et fortrinn i nettopp dette, og det å få til produksjon av ny fornybar energi er realistisk politikk, men da må altså regjeringen ved olje- og energiministeren sørge for at det blir bevilget betydelig mer penger til forskning og utvikling av alternativ energi. 

 

Fornybar energi, her blant bølgekraft, kan altså bli et viktig supplement til energiforsyningen som vil redusere Norges utslipp av klimagasser.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende