Regnskogene er svært viktige bidrag i å regulere globale
klimaforhold.

Greenpeace forventer at Norge stiller med store penger for å
få fart i regnskogsvernet, når Kyoto-avtalens neste fase skal forhandles på Bali neste uke. Flere land, bl.a. Indonesia og
Brasil, har planene klare men mangler penger. Konkrete løfter fra Norge kan skape
den tiltrengte tilliten mellom i-land og u-land klimaforhandlingene må baseres
på, og Norge har råd til det. Vern av regnskog et av de billigste
klimatiltakene som finnes, og det kan gi enorme gevinster for biologisk
mangfold.

Det er imidlertid helt avgjørende at tiltak for skogvern
holdes adskilt fra det øvrige klimakvotesystemet. Karbonlagrene i skog og
jordsmonn er del
av et dynamisk system hvor svært store volumer er i sirkulasjon. Det er uhyre
vanskelig å måle karbonstrømmen på det detaljnivået som er tilfelle med fossile
utslipp fra energiproduksjon. I tillegg er det betydelige problemer med overvåkning,
og ikke minst forskyvning til andre områder, og selvsagt manglende garanti for
at en ”unngått avskoging” faktisk er varig, og ikke bare et utsatt utslipp.

Mye av verdens urskog har enten blitt alvorlig skadet eller
er helt utryddet. Vi raserer skogen med en hastighet som aldri før er sett;
hvert annet sekund hogges skog på størrelse med en fotballbane. Halve
skogstapet fra de siste 10.000 årene, har skjedd i løpet av de siste 80, og
særlig de siste 30 år.

Rundt en femdel av de globale klimagassutslippene skyldes
avskogingen, hovedsakelig av tropisk regnskog. Da er ikke utslipp fra
skadet skog eller industriell tynning av skogen, verken lovlig eller ulovlig,
med i regnestykket.

Både skogen og jordsmonnet er enorme karbonlagre – større
enn i noe annet økosystem på landjorda. Ifølge FN-studier magasineres 100
milliarder tonn, som tilsvarer 40 ganger de årlige utslippene til atmosfæren
fra fossilt brensel og sementproduksjon.

Indonesia
er ifølge nyere beregninger verdens tredje største bidragsyter etter Kina og USA når det
gjelder utslipp av drivhusgasser. Indonesias høye utslippsnivå er en
konsekvens av den bratte stigningen på tapt skogsareal som nå er på nesten to
millioner hektar per år, hvor karbonrike torvmyrskoger utgjør størsteparten.

Hvert år frigjøres to milliarder tonn CO2 på grunn av
drenering og brenning av sumpskoger bare i Sørøst-Asia, tilsvarende 8 % av de
totale utslippene fra fossilt brensel. Hele 90 % av Sørøst-Asias CO2-utslipp
fra torvmyrskogene, kommer fra Indonesia
alene.

Vi ønsker Solheim lykke til med den tunge jobben med å
overbevise partileder Halvorsen om å hoste opp penger.

 

Truls Gulowsen

Tips oss hvis dette innlegget er upassende