Biomasse kan erstatte fossile brensler, og om bioenergiproduksjonen
er en del av et biologisk kretsløp, kan den føre til mindre
klimagassutslipp enn fra fossilt brensel. Imidlertid er de globale
bioenergiressursene begrenset, slik at enhver bioenergikilde, som
hvilken som helst annen energiform, må brukes med varsomhet og på en
energieffektiv måte.

Det har i det siste vært mye debatt
om hvor miljøvennlig biodrivstoff til biler er. Noen biodrivstoffer er
basert på bærekraftig råstoff, andre er det ikke. I dag er det en rekke
tegn på at miljøfiendtlig produksjon av biodrivstoff utgjør en økende
andel av framtidens biodrivstoffmarked. Eksempelvis medfører økt
etterspørsel etter palmeolje til biodiesel at stadig nye regn- og
torvskogsarealer i Indonesia blir gjort om til plantasjer, og at
matvareprisene går opp. I tillegg blir også ofte det direkte
klimaregnskapet negativt på grunn av oppdyrking av skog eller
energikrevende produksjonsmetoder.

Det
mest effektive er å erstatte elektrisk oppvarming eller oppvarming med
olje, kull eller gass til el og varmeproduksjon med bioenergi som ved,
flis eller pellets. Halm, treavfall og andre innsatsfaktorer som
brenner minst like godt som kull, krever lite foredling av bioenergien
og konkurrerer ikke eller i liten grad med jordbruksareal til
matproduksjon. Såkalt annen generasjons biodrivstoff, basert på
trevirke eller avfall, kan havne i en annen kategori enn dagens
første-generasjonsproduksjon som ofte er basert på frø og oljer fra
matvarebansjen. Økt produksjon av bærekraftig og energieffektivt annen
generasjons biodrivstoff bør stimuleres.

Biodrivstoff bør derfor
ikke benyttes før man vet at det er produsert på en bærekraftig måte,
og at det ikke bidrar til negative ringvirkninger for mat eller
biologisk mangfold. Inntil dette er på plass anbefaler Greenpeace at
innblandingspåbudet utsettes. Når strenge krav til bærekraftig og
energieffektiv produksjon av biodrivstoff med betydelig
klimagassreduksjoner i forhold til fossile alternativer er på plass,
kan et innblandingspåbud av slikt biodrivstoff være et godt virkemiddel
for å stimulere denne produksjonen. Uten et slikt regelverk med svært
strenge kriterier i bunnen, kan lovpålagte biodrivstoffkrav fungere som
bensin på bålet.

Dagens 1. generasjons biodrivstoff er i stor
grad basert på matvarevekster som raps, sukker, soya, hvete, mais og
palmeolje. Dette er vann-, energi- og arealkrevende produksjon som også
krever kunstgjødsel og sprøytemidler og kan true regnskogsarealer. I
tillegg går bare en liten del av planten – den del som vanligvis brukes
til mat eller for – til biodrivstoff. Unntaket er biogass, som har et
meget godt miljøregnskap.

Framtidig, 2.generasjons
biodrivstoffproduksjon basert på biologisk materiale fra avfall eller
egen overskuddsskog, kan være bærekraftig. De begrensete, tilgjengelige
bioenergiressursene bør likevel først gå til å erstatte kull, olje og
gass til el og varmeproduksjon, ettersom det er i denne sektoren
klimagevinsten er klart størst, før eventuelle overskuddsressurser kan
gå til biodrivstoff.

Regjeringens planlagte innblandingspåbud av
biodrivdstoff fra 1. januar fører også til svært uheldige
posisjoneringer, både i Norge og utlandet. Eksempelvis kan vel neppe
Statoils oppkjøp og utbygging av rapsbasert biodieselanlegg i Litauen,
Neste Oils satsing på palmeoljeteknologi eller tilbakemeldingene på
Brasils intense framstøt for å sikre salget fra nye sukker- og
soyaplantasjer sies å være spesielt gledelige milepæler dersom det
egentlige målet er å sikre et marked for å etablere norsk produksjon av
2. generasjons biodrivstoff basert på bærekraftig lokalt råstoff.

Greenpeace
er derfor negative til både innenlandsk produksjon og import av
biodrivstoff, inntil det kan dokumenteres at produksjonen ikke gir
negative miljøkonsekvenser eller ringvirkninger. Vi anbefaler bindende
og ambisiøse vekt- og CO2-restriksjoner for privatbiler og kraftig
satsing på kollektivtrafikk som langt mer sikre og klimaeffektive
tiltak.

Selv i en opphetet klimadebatt er det nødvendig å være
føre var og holde hodet kaldt. Diskusjonen om biodrivstoff må ikke
overskygge andre utslippsreduserende momenter ved bilbruk, som vekt,
kjøreegenskaper og energieffektivitet, eller andre viktigere tiltak for
å redusere klimagassutslippene.

Truls Gulowsen

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende