Klimaendringene er en realitet. Alle er enige om at vi må redusere utslippene av klimagasser, men vi er ikke helt enige om hvordan. Blant annet diskuterer vi forbrukernes og forbrukets rolle oppi det hele. Du, Jens, understreker hver gang du får sjansen at klimaendringene er vår tids største utfordring. I samme åndedrag sier du at vanlige menneskers innsats for å redusere egne utslipp betyr lite. ”Bare rolig, dette ordner vi. Fortsett å leve som før”, sier du. Rensing, teknologiutvikling, kvotekjøp og internasjonale avtaler skal løse problemene. Den enkeltes innsats er uviktig. Det illustrerer du på en utmerket måte ved å praktisk talt ikke gjøre noen innsats for egen del: Du har oljefyr i huset hjemme, du kjører privatjet til klimatoppmøter og du nekter å gjennomføre VGs klimatest.

Skal vi prøve å tenke litt nytt? Tygg litt på dette: De aller, aller fleste miljøproblemene verden sliter med i dag, kan spores tilbake til forbruk. Hver gang jeg flyr til Gran Canaria, blir verden litt varmere. Hver gang jeg kjøper en ny teddybjørn til datteren min, øker utslippene litt i Kina. Hver gang jeg kjøper en ny mobiltelefon, legger jeg igjen 75 kilo avfall i produksjonslandet. Når en million nordmenn gjør det samme begynner utslippene å få litt mer merkbare størrelser. Når en halv milliard vesteuropeere og amerikanere gjør det, begynner vi å få et alvorlig problem. Kina bygger ikke kullkraftverk for moro skyld, de bygger dem fordi Vesten etterspør varer. Da trenger Kina energi, og den får de fra kull.

Misforstå meg rett: Verden har et enormt behov for ny teknologi og kreative ideer og internasjonale avtaler som kan redusere klimagassutslippene – og som kanskje kan gjøre livsstilen vår blir mindre miljøbelastende. Som statsminister er det her du skal og må legge inn mesteparten av innsatsen. Spørsmålet er om det er nok. Spørsmålet er om det er det mulig å løse klimaproblemene uten å se på din og min innsats på hjemmebane. Kan vi løse klimaproblemet uten å legge om forbruket, eller er det bare mulig å utsette oppvarmingen, sånn at det kanskje blir oldebarna våre i stedet for barnebarna som må slite med de verste konsekvensene av livsstilen vår?

Alle må bidra

Det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig, Jens. Det må gå an å forstå at løsningen ikke er ”enten eller”, men ”både og”. Skal vi ha en sjanse til å løse klimaproblemet må alle gode krefter dra i samme retning: Teknologiutvikling, næringsliv, media, forbrukere og politikere. Når du sier at forbrukernes innsats ikke nytter, gjør du fire ting på en gang: Du sprer feilinformasjon, du bidrar til at utslippene fra privat forbruk øker, du skaper apati overfor klimaproblemet og du skaper politikerforakt. Det bidrar ikke til å løse problemet, det bidrar til å forverre det kraftig.

Er klimaproblemet egentlig et ressursproblem?

Jorda har feber er det mange som sier om dagen, og tenker på klimaendringene. Det er et ganske godt bilde. Som kjent er ikke feber en sykdom i seg selv, men et symptom på at noe er galt et sted. Likevel kan feber – og klimaendringer – være dødelige hvis de løper løpsk. Når det gjelder klimaendringene går det an å se på dem som et symptom på at vi bruker langt mer av jordas ressurser enn jorda klarer å reprodusere. Man trenger verken være klimaforsker, statsminister eller miljøverner for å forstå at det dumt å tære på reservene til evig tid. Det går rett og slett ikke i lengden. Ressursene vil ta slutt en dag. Derfor spør jeg deg, Jens: Er det lurt å basere økonomien på kontinuerlig vekst i privat forbruk, som vil føre til enda hardere press på de begrensede ressursene vi har til rådighet? Eller er det rett og slett ganske dumt? Kan det være at Martin Kolberg har rett når han peker på at det ikke er mulig med uendelig vekst på en endelig klode?

Og kan det være at det er her den viktigste årsaken til klimaproblemet ligger?

Ny teknologi som kan løse problemet? Ja takk. Vis meg den teknologien som gir oss uendelig tilgang på olje, kull, gass, metaller, mat og alle tenkelige råvarer, i tillegg til å rense alle utslipp, så kan vi fortsette som å leve som før i all fremtid. Hvis man ser bort fra det faktum at vi må bryte en del fysiske lover for å lage en slik teknologisk nyvinning.

Bunnlinja er like enkel som den er brutal: Vi kommer ikke utenom endringer i samfunnet hvis vi virkelig mener alvor med klima- og ressursproblemet. Evig vekst til evig tid er en livsfarlig umulighet. Skal verden ha noen som helst mulighet til å oppfylle den avtalen dere forhåpentligvis blir enige om på Bali, krever det endringer i både livsstil og økonomisk system. Vil du gjøre det selv, eller vil du overlate det til barna dine?

Vær så snill, Jens, ha dette i bakhodet når du forhandler på Bali. Og husk å betale klimakvoter for flyreisen.

Hilsen Håkon Lindahl i Grønn Hverdag.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende