Kloden har feber – vi må sette inn alt de neste 100 måneder hvis vi skal unngå dramatiske konsekvenser. Kyotoprotokollens neste fase, som bør være forhandlet ferdig i 2009 og tre i kraft fra 2012, er avgjørende for om vi klarer dette eller ikke.

Den økte globale forståelsen om at kloden har feber har kommet med en høy pris: Verdens klimagassutslipp må snus fra vekst til reduksjon innen mindre enn 100 måneder om vi skal unngå altfor dramatiske konsekvenser av klimaendringene. Etter dette må utslippene kuttes til under halvparten av dagens nivå, til tross for velstandsvekst og befolkningsøkning.

Samtidig er det behov for en rekke strakstiltak allerede i inneværende periode. Balimøtet kan og må levere begge deler. Norge skal delta med både finans- miljø- og statsminister. Det forplikter, særlig i en situasjon hvor Norges egne utslipp øker kraftig.

Greenpeace forventer at Norge stiller med store penger for å få fart i regnskogsvernet, både som en separat del av neste periodes forpliktelser, og som umiddelbart strakstiltak fra og med neste år. Flere land, bl.a. Indonesia og Brasil, har planene klare men mangler penger. Konkrete løfter fra Norge kan skape den tiltrengte tilliten mellom i-land og u-land klimaforhandlingene må baseres på, og Norge har råd til det.

Vern av regnskog et av de billigste klimatiltakene som finnes, og det kan gi enorme gevinster for biologisk mangfold.

Det er imidlertid helt avgjørende at tiltak for skogvern holdes atskilt fra det øvrige klimakvotesystemet. Karbonlagrene i skog og jordsmonn er del av et dynamisk system hvor svært store volumer er i sirkulasjon. Det er uhyre vanskelig å måle karbonstrømmen på det detaljnivået som er tilfelle med fossile utslipp fra energiproduksjon. I tillegg er det betydelige problemer med overvåkning, og ikke minst forskyvning til andre områder, og selvsagt manglende garanti for at en ”unngått avskoging” faktisk er varig, og ikke bare et utsatt utslipp.

Greenpeace har et bredt internasjonalt team på plass ved Bali-forhandlingene, og vil gjøre sitt for å påvirke prosessen både innenfra og utenfra. På åpningsdagen reiste Greenpeace et 6 meter høyt termometer, for å understreke at 2 graders økning er det meste kloden kan tåle.

Under Bali-møtet er det avgjørende at verdens rike land, som er ansvarlige for mer enn 80 prosent at alle menneskeskapte klimagasser som allerede er i atmosfæren, klarer å skape og bygge tillit blant utviklingslandene om at vi er villige til å gjøre vår del av den globale dugnaden. Penger, teknologi og bindende forpliktelser er nøkkelord i denne sammenhengen .

Det er heller ingen tvil om at flere utviklingsland må vise vilje til å takle egen utslippsvekst. Imidlertid er det den rike verden som må gå foran. Klimavalget i Australia er en god nyhet i denne sammenhengen, og illustrerer godt hvorfor det er riktig og viktig av resten av verden å fortsette å bygge stein på stein i et robust internasjonalt klimaregime, uten å skjele for mye til hva det sittende Bush-regimet i USA mener om saken. Ved neste valg vil også USA få en annen og bedre klimapolitikk. Da er det viktig at de kan tre inn i en effektiv klimaavtale.

Truls Gulowsen

Tips oss hvis dette innlegget er upassende