CO2-deponering gir tvilsomt noe reduksjon i CO2-utslipp. Erfaringer fra USA tilsier nemlig en ekstra oljeutvinning på mellom 7 og 15% av de opprinnelige tilstedeværende oljemengdene dersom CO2 blir brukt som trykkstøtte, sammenlignet med hva vanninjeksjon kan gi. Ut fra dette kan det enkelt beregnes at de ekstra oljemengdene som presses opp i sin tur vil generere CO2-utslipp i minimum samme mengde som den gassen som blir injisert. I beste fall oppnås en utsettelse av problemet, i værste fall vil CO2-injisering på sikt gi økte klimaproblem, sier Åge Simonsen i Norges Miljøvernforbund.

Norges Miljøvernforbund har tidligere påpekt at ett kraftvarmeverk på Mongstad vil generere mindre CO2-utslipp enn samtlige alternative måter å bruke gass på. Dersom gassen (som i dag) eksporteres til EU og brukes der, vil utslippene bli rundt 280 gram CO2/kWh, mot rundt 207 gram/KWh brukt i ett kraftvarmeverk på Mongstad. Siden gassen nødvendigvis vil bli brukt til noe som forurenser er det vesentlig at den blir brukt på den måten som forurenser minst. Grunnet effektiv bruk av spillvarmen, samt muligheten for å legge ned andre CO2-forurensende prosesser på raffeneriet, skiller kraftvarmeverket seg positivt ut fra tidligere konsesjonsgitte gasskraftverk. Mongstad anlegget vil derfor selv uten CO2-rensing medvirke til reduserte globale klimautslipp. Trass dette har regjeringen nå pålagt anlegget CO2-rensing. En slik rensing er ikke uproblematisk.

Den mest aktuelle teknologien for fangst av CO2, og den eneste som per i dag er tilstrekkelig utprøvd i praksis, er aminabsorpsjon, som i henhold til konsesjonssøknaden vil gi betydelige utslipp av amin (en nitrogenforbindelse) til luft, samt enda større utslipp av ammoniakk. I tillegg vil det være aminutslipp til vann, og prosessen vil generere aminholdig avfall i størrelsesorden 600 til 6000 tonn/år. Avfallet må trolig behandles som spesialavfall.

FNs klimapanel utga senest i 2005 en rapport som viste at miljø- og helsefarlige NOx utslipp vil øke med opptil 20% dersom man innstallerer CO2-renseutstyr på ett gasskraftverk.

Ironisk nok har SFT tidligere ikke tillatt såkalt SCR-teknologi for rensing av NOx fra gasskraftverk på Sør-Vestlandet grunnet økte ammoniakkutslipp til atmosfæren som en konsekvens av denne renseteknologien. Nå pålegger samme myndigheter kraftvarmeverket en CO2 renseteknologi som vil medføre større utslipp av samme miljøgift.

Ved CO2-håndtering senkes også virkningsgraden (utnyttingsgraden av energiinnholdet i gassen) med mellom 15 og 20%, noe som medfører større utslipp per produsert kWh av samtlige utslippskomponenter. De positive miljøfordelene ved kraftvarmeverket blir derved underminert.

Amerikanske miljømyndigheter klassifiserer aminer som kjemikalier med høyt skadepotensiale i akvatiske omgivelser, og både aminer og ammoniakk er nitrogenforbindelser som bidrar til forsuring. Norge er forpliktet av flere internasjonale konvensjoner til å redusere disse utslippene. Når myndighetene nå ikke bare godkjenner utslipp av miljøbelastende nitrogenforbindelser, men i praksis pålegger anlegget å forurense uten at det på forhånd foreligger konsekvensutredninger eller andre beregninger av miljøkonsekvensene, er dette både beklagelig, svært uheldig, og ikke i tråd med den nasjonale kjemikaliepolitikken eller nasjonale miljømål.

De økte utslippene av nitrogenforbindelser må selvsagt måles opp mot mulig reduksjon i utslipp av klimagassen CO2. Men det er slett ikke sikkert at effekten av å rense ut CO2 og bruke denne til trykkstøtte for å presse mer olje ut av Nordsjøen på sikt gir en positiv effekt.

Erfaringer fra USA tilsier en ekstra oljeutvinning på mellom 7 og 15% av de opprinnelige tilstedeværende oljemengdene dersom CO2 blir brukt som trykkstøtte, sammenlignet med hva vanninjeksjon kan gi. Ut fra dette kan det enkelt beregnes at de ekstra oljemengdene som presses opp i sin tur vil generere CO2 utslipp i minimum samme mengde som den gassen som blir injisert. I beste fall oppnås en utsettelse av problemet, i værste fall vil CO2-injisering på sikt gi økte klimaproblem.

De teknologiske risikoene knyttet til CO2-rensing og lagring er så langt dårlig utredet. På Ekofiskfeltet frykter man eksempelvis for at CO2 vil svekke kalksteinen i reservoaret og føre til brønnkollaps.

Mange havforskere har også uttrykt frykt for de økologiske konsekvensene som kan oppstå dersom CO2 lekker ut av reservoarene. Det finnes ingen tilfredstillende konsekvensutredninger om potensielle skadevirkninger av dette på det marine miljøet. Regjeringens CO2 vedtak for kraftvarmeverket på Mongstad er derfor svært tvilsomt og høyst sannsynlig ikke i tråd med forskrift om konsekvensutredninger.
Totalt sett er det per i dag så mange usikkerhetsmoment knyttet til miljøkonsekvensene av teknologien at det trolig kreves mange års forskning og utprøving før den kan tas i bruk. Kravet om CO2-håndtering på kraftvarmeverket på Mongstad er derfor et både umulig og urimelig krav som medfører økt forurensingsbelastning og med tvilsom klimaeffekt.

Dr.scient. Åge Simonsen
Zoolog
Ansvarlig for naturvernsaker
i Miljøvernforbundet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende