Siste dag før ministerne tar over forhandlingsansvaret fra byråkratiet,
er det som om noen skumper til bordet og ødelegger ambisjonen om et
pent sluttresultat. Flere brikker som de siste dagene har lagt seg pent
på plass, er revet løs igjen.

Byråkratene har gjort jobben sin
En del av utkastet fra de forskjellige arbeidsgruppene så i
utgangspunktet lovende ut, men nærmest innholdsløse etter at alle land
har gjort sine anmerkninger og kommentarer – spesielt der det handler
om konkret ansvar og oppfølging. Dette er imidlertid en del av
dynamikken i forhandlingene før det såkalte ”høynivåmøtet”, som
begynner i dag.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Eksperimentell farm i Colombia, som brukes av balnt annet NGO’er for forsking før ny teknologi implementeres. WWF-Canon /
Diego M. GARCES

Så langt har byråkratene jobbet seg gjennom tekniske
hindringer. Nå er det ministrene som tar over ansvaret for å legge
puslespillet på nytt og skape en ny helhet i løpet av de nærmeste tre
dagene.

Et paradoksalt eksempel er at
det, dagen etter utdelingen av Nobels fredspris til FNs klimapanel og
Al Gore, ikke har vært mulig å komme til enighet om selv en svært rundt
formulert anerkjennelse av panelets konklusjoner om menneskeskapte
klimaendringer – og behovet for rask handling.

Enighet om tilpasningsfondet
En god nyhet er imidlertid enighet og avgjørelse om det såkalte
”tilpasningsfondet”, som skal gi støtte til tiltak som begrenser
skadevirkningene av klimaendringer i utviklingsland. Oppbygningen av
dette fondet er basert på en to prosent skatt på salg av kvoter fra den
grønne utviklingsmekanismen (CDM). Pengene har allerede begynt å sive
inne, men pga av uenighet om hvem som skal forvalte fondet, har midlene
stått ubenyttet til nå.

Avtalen som ble inngått, innebærer betydelige
innrømmelser i forhold til utviklingslandene som har motsatt seg at
fondet legges under Verdensbanken (GEF, Global Environment Facility), hvor de har liten innflytelse.
Pengene havner riktignok likevel hos GEF, men fondets midler vil bli
underlagt et eksternt styre hvor utviklingslandene får reell
innflytelse. Mange miljø- og utviklingsorganisasjoner betrakter dette
som en liten seier og en innrømmelse overfor utviklingslandene.
Arbeidet med en utvidet avtale om tilpasningstiltak står imidlertid i
stampe, ikke minst pga. manglende vilje fra USAs delegasjon.

Det er ikke klart hvordan arbeidet med mekanismer for teknologioverføring
vil lande, men flere observatører har lagt merke til at Kina har spilt
en konstruktive rolle og beveget den sammensatte G77-gruppen, som blant
annet består av utviklingsland og arabiske land.

I arbeidet for å begrense avskoging
er det ny fremgang. Et forslag til innspill fra gruppen som jobber med
disse spørsmålene, omtaler både avskoging og forringelse av skog.
Samtidig ser det ikke ut til at India vil få gjennomslag for sitt ønske
om å få med ”skogskjøtsel” i avtalen.

WWF er fornøyd med denne
utviklingen og håper det blir mulig å komme til enighet under
forhandlingene som fortsetter utover kvelden og natten.

Grunn til bekymring
På det overordnede plan er det imidlertid mer grunn til bekymring. I
utkastene til det overordnede forhandlingsmandatet eller ”veikartet” er
mange viktige prinsipper og konkretiseringer vasket ut. Denne stille
undergravingen av ambisjonsnivået i de forskjellige utkastene er en
prosess WWFs erfarne lobbydelegasjon følger nøye og bidrar til å
motvirke, gjennom nitidig oppfølging av forhandlinger og møter.

I det vi beveger oss fra det byråkratiske/tekniske til det politiske
forhandlingsnivået, vil vi se i hvilken grad verden faktisk har våknet
opp til alvoret i klimaendringene. Politisk vilje og handlekraft vil
avgjøre om visjonen og veikartet fra Bali blir hva det kan og må bli.

Arild Skedsmo er energi- og klimarådgiver i WWF. Han følger forhandlingene på Bali hele uka.  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende