De borgerlige partiene har klart å presse Regjeringen til en
skjerping av klimapolitikken på noen viktige punkter. Dette gjelder bl.a. at
Norge skal bli karbonnøytralt i 2030, mens Regjeringen i klimameldingen snakket
om 2050. Det samme gjelder satsningen på fornybar energi som har blitt mer
konkret. Det er vi glade for. Men, når det gjelder innenlands tiltak er dette
fortsatt alt for svakt.

Den største svakheten ved klimaforliket er at det ikke
inneholder et konkret tak for norske utslipp i 2020. Målformuleringene er vage
og flytende. Holder vi skogtilveksten utenfor regnestykket innebærer forliket
sannsynligvis et forventet utslipp i underkant av 50 Mt i 2020, i beste fall
omtrent 10% lavere enn utslippene var i 1990. Dette står i grell kontrast til
det ambisjonsnivå Kyotolandene har lagt til grunn for videre forhandlinger,
nemlig 25% til 40% reduksjon. Under klimatoppmøtet på Bali for en måned siden
var Norge en pådriver for å få på plass en slik målsetning.

Den internasjonale delen av norsk klimapolitikk er god, med
løftet om 3 milliarder til å stanse avskogning som et eksempel til
etterfølgelse. Derfor er det ekstra synd at Regjeringen ikke tok i mot
opposisjonens oppfordring til en ambisiøs og konkret klimapolitikk også på
hjemmebane. Stoltenberg fløy for en måned siden halve jorda rundt for å skryte
av norsk klimapolitikk, men det holder ikke at vi er flinke utenfor egen
landegrenser. Norge er et industriland med høye utslipp per innbygger. Som for
alle de andre industriland er det er ingen vei utenom kraftige
utslippsreduksjoner på hjemmebane. Her svikter klimaforliket.

Klimaforliket mellom regjeringen og den borgelige viser hvor
langt inne det sitter for en norsk regjering å forplikte til nasjonale
utslippsreduksjoner. Forhandlingsinnspillet fra de borgelige partiene tok
utgangspunkt i Lavutslippsutvalget ambisjonsnivå og liste over konkrete forslag
til tiltak. Det prinsippet burde vært beholdt i forliket. Fram mot valget i
2009 må Regjerningspartiene jobber for mer sau og mindre i ull i den nasjonale
klimapolitikken – slik de har vist det er mulig i internasjonale sammenheng.

Generalsekretær i WWF, Rasmus Hansson

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende