Jeg fikk en kommentar på boken min i dag at det var uheldig at jeg skriver om såpass mye politikk i boken min, Kampen om klimaet, i stedet for å utelukkende fokusere på det vitenskaplige fordi jeg angivelig skal være "stemplet" som liberalist og dermed automatisk ikke troverdig til å fronte en sak mot klimapanelet. Videre mente han at det var uheldig at folk tror at klimaskeptikere stort sett bare er liberalister.

La meg først si at miljøaktivister har brukt tvilsomme argumentasjonsmetoder i en årrekke og en av dem er personangrep. En blir mistenkeliggjort og diskreditert for ens arbeidsgiver, politiske meninger og religion. Og hadde det eksistert en seksuell legning som heter "petrofili" (folk som tenner på gass) kunne man være temmelig sikker på at dette også ville blitt brukt i mot dem. Jeg tar avstand fra alle slike personangrep og hetsing. Boken min bør vurderes på egne bein, uten å tenke person.

Når det er sagt er det en viss sammenheng mellom liberalisme og klimaskeptikere og den er som følger: de fleste klimaskeptikere er ikke liberalister, men de fleste liberalister er klimaskeptikere. Det er også sant at sosialistiske velgere er kraftig underrepresentert blant klimaskeptikerne. Hvorfor er det slik?

For å være klimaskeptiker i dag må man oppfylle visse kriterier:

1) selvstendighet: man må være i stand til å gå i mot strømmen og være såpass tankemessig selvstendig og selvsikker at man tør å mene noe som 90% eller mer er uenige med.

2) objektivitet: man må være opptatt av å finne den vitenskaplige sannheten, uavhengig av følelser, ideologi og fordommer.

3) rasjonalitet: man må ha evnen til å være en aktiv tenker, det vil si sikker på det man virkelig vet og kritisk til de tingene man ikke vet

Det bør ikke sjokkere at man finner mange forskere med slike egenskaper. De beste forskerne er åpenbart både selvstendige, objektive og rasjonelle. Grunnen til at konservative og særlig liberalister er kraftig overrepresenterte blant klimaskeptikerne er at det er disse som tilnærmer seg politikken på en mest mulig selvstendig, objektiv og rasjonell måte.

For venstresiden dreier politikk seg om følelser, mens for høyresiden og særlig for liberalister dreier det seg om fornuft og vitenskap. Siden liberalister er de aller mest rasjonelle og virkelighetsorienterte av de politiske aktive er det logisk at de aller fleste liberalister er klimaskeptikere.

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende