Arne Næss

  

Arne Næss er død, nær 97 år gammel. Norges levende filosofilegende og økosofiens far har gått over i filosofihistorien. Helt siden han for 70 år siden entret professoratet i filosofi ved UiO som den yngste professor gjennom tidene, har han satt sitt sterke preg på studenter og kollegaer i inn- og utland. I Norge var han stor. I utlandet var han om mulig større. Hans sterke undring og lekne tilnærming til livet har vært en inspirasjon for mangt et tenkende individ. Lenge før miljøvern ble stuereint utformet han et sett med solidariske retningslinjer for vellykket sameksistens mellom artene på jorda, og denne «miljøvennlige tenkningen» gjorde ham til en ledestjerne for miljøbevegelsen både i Norge og internasjonalt. Arnes filosofiske virke rommer mye mer enn bare dypøkologi, men for Norges Miljøvernforbund er det denne siden av ham vi har blitt best kjent med.

  

Arne Næss var ikke bare hjernen bak miljøteorien, han hadde også et stort hjerte for miljøaksjoner og var ikke fremmed for å bruke sin akademiske posisjon til å påvirke samfunnsopinionen gjennom praktisk handling, som i kampen om Alta-vassdraget. Et kjent fotografi viser professor Arne Næss med et fornøyd smil om munnen bli båret bort fra kjettinggjengen under Mardøla-aksjonen i 1970.

  

Arne Næss var en naturens mann, på alle vis. Han følte størst harmoni når han fikk være ute i fjellheimen og måle krefter med naturen. Slik han trengte naturen, trengte naturen også ham. Hans fokus på de virkelige verdiene i livet har fått mange til å få øynene opp for helheten, for at alt liv på jorda henger sammen i et gjensidig avhengighetsforhold.

  

Miljøbevegelsen har mye å takke Arne Næss for. Noen sier at «en alene kan ingenting gjøre». Det stemmer ikke; Arne Næss utgjorde en forskjell og viste oss at alle kan bidra innenfor sin kapasitet til å gjøre verden til et bedre sted – både for seg selv og for alle andre. Takk for alt, Arne.

  

Kurt W. Oddekalv,

 

Norges Miljøvernforbund

    

Tips oss hvis dette innlegget er upassende