Alle brikkene i en
ny global klimaavtale er nå på forhandlingsbordet, og det møysomlige arbeidet
med å sette dem sammen til et godt forhandlingsmandat er i gang. Dette innebærer
mer detaljerte forhandlinger og flere møter bak lukkede dører.

2-gradersmålet, nedgang i globale utslippene innen 2015 og 25-40 prosent
utslippsreduksjon ligger i haugen av utspill. Men det er fortsatt åpent om
disse vil bli lagt som formell ramme om de andre elementene.

Det er stor enighet om at tiltak som letter tilpasningen til klimaendringene,
vil være sentralt for å kunne bringe fattige og rike land sammen i en felles
avtale. Men det er uklart hvordan dette skal gjennomføres i praksis.

Det
viktigste på Bali blir å lage et arbeidsprogram for hvordan dette arbeidet kan
føres videre til neste toppmøte. Mye av diskusjonen går fortsatt på om det er
Vedensbanken som skal forvalte et fond gjennom bestående strukturer (The Global
Environment Facility, GEF) eller om det skal bygges opp et nytt fond gjennom
FNs rammeprogram for klimaendringer.

Teknologioverføring er et hett tema, hvor utviklingslandene viser stor
interesse. I utgangspunktet krever de at industrialiserte land tar kostnadene
ved en teknologioverføring som sikrer en bærekraftig vekst.

WWF jobber for å spre kunnskap om hvordan kvinner kan støpe sine egne energieffektive ovner. Her ser vi en dame som har laget sin egen

WWF jobber for å spre kunnskap om hvordan kvinner kan støpe sine egne
energieffektive ovner. Her ser vi en dame som har laget sin egen
"en-stokks-ovn" i Masai Mara-området i Kenya. (Foto: WWF – Kjersti Veel Krauss)

Samtidig viser land
som Kina vilje og fleksibilitet på dette området. For å bringe forhandlingene
videre har de foreslått en samarbeidsplattform for energispørsmål som kan
bringe offentlige og private aktører sammen.

Diskusjonen om tollbarrierer for
teknologi- og miljøtjenster vil bli tatt opp på møtene med
handels-/finansministerne i helgen. Flere utviklingsland frykter imidlertid at
dette i praksis vil dreie seg om markedsadgang for de industrialiserte landene
heller enn støtte til teknologioverføring.

En interessant vending er at flere land følger Saudi-Arabias spor med å ta opp
konsekvenser av energieffektivisering og omlegging til et lavkarbon-samfunn. At
oljestater frykter inntektstap, har vært tatt opp tidligere. Nå er det flere
som frykter konsekvenser for egne eksportprodukter. Temaet har en tilknytning
til diskusjon om å kompensere land som stopper avskoging, men får en litt annen
smak når Saudi-Arabia ber om kompensasjon for uutvunnet olje.

Arild Skedsmo, klimarådgiver, WWF-Norge. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende