Kan man virkelig tallfeste et mål som innebærer territoriers undergang?

Kliamforhandlinger er en utfordring. Her er så mange agendaer, interessemotsetninger og mangel på eksempler på land som gjør den innsatsen som skal til for å redusere egne utslipp. Norge blir sett på som "good guys" i mange sammenhenger, men noe lysende eksempel på at det er mulig kutte utslipp er vi ikke. Selv om vi har både pengene teknologien og kunnskapen som trengs for gjøre det.

Norge og EU har blitt enige om et mål om at temperaturen på jorden ikke kan øke med mer enn to grader for å unngå farlige klimaendringer.
Men hva når to graders målet er et mål som betyr at staten din vil forsvinne?

Nei mener øystatene. "To grader vil ha en katastrofale konsekvenser for små øystater", sier delegatene fra øystatene så ofte de kan. Det innebærer en havnivåstigning som oversvømmer bostedet deres. Et delegasjonsmedlem fra Papua ny Guinea fortalte følgende "Jeg besøkte stedet hvor jeg vokste opp. Jeg så etter treet som jeg pleide sitte under på stranden. Stedet var borte". Havet hadde steget. Sammenslutningen av små øystater (AOSIS) lobbyer derfor for et lavere mål enn to graders målet. Det må de.

Rike land må gå foran! Her er råd fra øystatene om hvordan vi og andre rike land kan kutte utslippene våre:

- Vi må ha en karbonskatt på karbonintensive aktiviteter
- Sats på fornybar energi og energieffektivisering
- Hjelp utviklingslandene med å kutte fremtidige utslipp ved å investere i teknologi og gi insentiver
- Teknologier som øker avhengigheten av fossil energi må ikke oppmuntres
- Atomkraft er ikke miljøvennlig, og må utelukkes
- Annex I landene (rike land med forpliktelser) må redusere med 40% innen 2020 og 95% innen 2050. Fra 2015 må utslippene gå ned globalt.

Så Norge: Skjerp dere. Gå foran. Reduser. Ikke si at dere må vente på Kina. Vi gidder ikke mer tullprat. Hvis alle skal vente på alle dytter vi andre utfor stupet med åpne øyne.

Gunnell Sandanger, Poznan

Tips oss hvis dette innlegget er upassende