Utviklingsfondet krever kraftig satsing på klimatilpasning: Konkret og bindende støtte til at fattige land kan tilpasse seg lokale endringer i klima.

Hovedtrekkene for hvordan man skal løse klimaproblemene er enkle selv om klimaforhandlingene er sammensatte og vanskelige: Man må kutte utslippene av klimagasser for å stanse framtidige klimaendringer og man må gjøre folk i stand til å takle klimaendringer som allerede har kommet. Opplæring, tilpasset teknologi og endringer i jordbruk er noen av mange eksempler på klimatilpasning.

Befolkningen på landsbygda i fattige land møter ikke klimaendringene alene, men har allerede en hverdag hvor de er svært sårbare for selv små endringer. Denne sårbarheten gjør at endringer i nedbør, temperatur, slom og andre klimaendringer får store konsekvenser. En av de viktige konklusjonene Utviklingsfondet har gjort etter å ha studert lokalsamfunn i Nicaragua, Etiopia og Nepal er at fattige familier alle er sårbare, men at hvordan man gjør familiene og lokalsamfunnene mindre sårbare varierer fra sted til sted.

Likevel er mange av løsningene relativt like, og man kan lære på tvers av regioner og landegrenser. Små, enkle vannteknikker og jordbruksteknikker gjør folk på landsbygda mindre sårbare. Nye inntektskilder fra salg eller håndverk er også gode løsninger.

Reduksjon i utslipp av klimagasser er det eneste som kan stanse videre klimaendringer, men nødvendige kutt hales ut av landene som forbruker mest olje, kull og gass (de rike landene, tett fulgt av Kina og andre mellominntektsland). Klimatilpasning er allerede en tvingende nødvendighet for mange land som rammes av klimaendringer, men kommer ofte i skyggen av krangelen om utslippsreduksjoner.

Vann står i sentrum i all framtidig klimatilpasning. Mens utslippsreduksjon ofte handler om luft, handler klimatilpasning svært ofte om tilgang til vann.

På landsbygda nord i Etiopia har de i mange år drevet vellykket utviklingsarbeid som også gir konkretet eksempler på hva som kan være gode klimatilpasningsprosjekter.  Relief Society of Tigray (REST) har tatt utgangspunkt i nedbørsfeltene i Tigray og lagt helhetlige utviklingsplaner for alle som bor innenfor ett nedbørsfelt og elveleie. Vi har brukt teknikker som allerede finnes blant bøndene i området og lært nye teknikker fra blant annet India. Gjennom hardt og målrettet arbeid har REST og lokale bønder klart å holde på regnvann som tidligere rant vekk eller tørket opp. Terrasser, dammer og små demninger har vi klart å holde på vann til jordbruk, og samtidig la mer av regnvannet trenge ned til grunnvannet.

REST kan vise fram satellitt bilder over regionen fra 1984, 1994 og 2007 hvor vegetasjonen har minsket dramatisk fram til 1994, men deretter økt tilsvarende fram til i dag.

I løpet av de tre første dagene av klimatoppmøtet har delegater fra fattige land reist skarp kritikk mot de byråkratiske og vanskelige prosessene land må igjennom for å skaffe midler til klimatilpasning.  Samtidig som finansiering for tiltak er minimal. Nasjonale planer blir ikke finansiert og sårbarheten bare øker i mange utviklingsland. Et felles budskap fra forhandlende utviklingsland og sivil samfunns organisasjoner her i Poznan er: Massiv oppskalering av finansiering for klimatilpasning, og handling nå!

 Av Sigurd Jorde, informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet

Utviklingsfondet kommer tilbake med flere artikler fra klimatoppmøtet i Poznan, Polen.

For oppdatert informasjon, se Utviklingsfondets egne nettsider www.utviklingsfondet.no og mer om More than Rain og klimatilpasning finner du her: www.utviklingsfondet.no/morethanrain

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende