Norske bistandsmillioner brukes til å tilrettelegge for sterkt forurensende og naturødeleggende tjæresandutvinning på Madagaskar. Tjæresandmotstander Erik Solheim er ansvarlig statsråd.

Les mer hos VG

Vurdert til: av 32 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det går mot slutten av klimatoppmøtet i Poznan i Polen. Det eneste som kan gi oss et håp er at de utsatte neste års toppmøte i København. Kanskje kan den ekstra uken gjøre underverk. For det trengs. Klimaet for klimaforhandlinger er surt. Canada er velfortjent blitt kåret til årets fossil, med selskaper som Statoilhydro i ryggen gjør landets satsing på tjæresand det lite attraktivt å kutte utslippene med noe som helst. Men de får hjelp av andre som heller ikke vil kutte egne utslipp. EU er i ferd med å svikte sin pådriverrolle, dagens klimapakke gjør det mulig å slippe unna sterke kutt på hjemmebane i bytte for klimakreditter. At det er de samme landene som har forhandlet i Poznan som skal bestemme reglene for slike klimakreditter i årene som kommer, gjør det sannsynlig at det kan bli altfor lett å kjøpe seg fri med tiltak som ikke gir reelle utslippskutt.

Den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt, setter også klimaproblemet i perspektiv. ”Det er viktig å kutte klimagassutslippene på en smart måte. Vi kan ikke gjøre de riktige tingene på feil måte. Det er ikke bare uansvarlig, men også ikke-bærekraftig, å bruke mer enn det som er nødvendig for å oppnå våre mål. Våre ressurser er begrensede og vi må bruke dem klokt på mange forkjellige viktige områder.” Nei, det er jo ikke så viktig å holde temperaturen på kloden stabil. Har han plutselig glemt alle gangene han har nevnt at global oppvarming er vår tids største utfordring? Jeg spør bare: Hvem tenkte på om det var kostnadseffektivt den gangen man nedkjempet Hitler-Tyskland? Når vi bygget velferdsstaten slapp vi å bruke denne typen meningsløse argumenter. Folk flest er ikke interessert i ha politikere som bare tenker kroner og effektivitet. Signalene er farlige.

Jeg er derfor langt mer fornøyd med vår egen Solheim, hans tale torsdag i Polen var flott! Særlig avslutningen var det visjoner over, finanskrisen er ”a great oppurtunity” til å få til en økonomisk snuoperasjon for å skape en ny grønn økonomi. Jeg vil melde meg inn i fanklubben for Erik Solheim på Facebook dersom krisepakken fra Regjeringen som kommer i januar følger opp dette!!

Nå er det opp til Obama å endre klimaforhandlingsklimaet. De neste månedene blir avgjørende for klodens langsiktige overlevelse. Jo lenger tid det tar før landene blir enige om store og drastiske og kutt, jo verre blir snuoperasjonen!

Vurdert til: av 61 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag talte Jens Stoltenberg og Erik Solheim til FNsklimaforhandlinger på Bali. Stoltenberg fikk applaus for at Norge vil bevilgetre milliarder kroner i året til bevaring av regnskog. Norges bevilgning tilbevaring av Regnskog er den type lederskap vi håper flere land følger påklimaforhandlingene.

Statsminister Jens Stoltenberg gjennomgikk i sin tale Norgesposisjoner i klimaforhandlingene. Norge ønsker en målsetning om å sikre atglobale oppvarmingen ikke øker med mer enn 2°C. For å få til dette måde globale utslippene ha nådd toppen og begynne å gå ned innen 2015. Å unngå englobal oppvarming på mer enn 2°C er et svært ambisiøst mål, bådefor Norge og resten av verden. Det krever store og raske utslippskutt både iNorge og i resten av verden.

Miljøvernminister Erik Solheim oppfordret delegatene til åsamle politisk vilje til å få vedtatt en ny internasjonal klimaavtale. En slikavtale må hindre den globale oppvarmingen til å overstige 2°C.

Samtidig med klimaforhandlingene på Bali foregår detklimaforhandlinger om Norges klimapolitikk i Stortinget. Der er partene enigeom å fortsette forhandlingene over helgen. Disse forhandlingene ender forhåpentligvisi et ambisiøst klimaforlik for å kutte Norges utslipp av klimagasser. Stoltenbergsambisiøse tale må følges opp i arbeidet med å redusere Norges økende utslipp avklimagasser. Et klimaforlik må inneholde nye, ambisiøse og konkrete tiltak forå sikre betydelige kutt i norske klimagassutslipp.

Vurdert til: av 18 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Fra i dag er Natur og Ungdom på plass på Bali, sammen med over 10 000 andre deltakere på FNs klimatoppmøte. Norge er representert med tre statsråder, blant dem statsministeren. Med så høy deltakelse må det være lov å forvente noen klare resultater!

Men hva blir viktigst for Norge å jobbe for på Bali-forhandlingene? Natur og Ungdom har tre klare utfordringer til Erik Solheim:

Et mandat fram til 2009
Kyoto-avtalens første forpliktelsesperiode varer fram til 2012. Hvis en ny avtale om utslippskutt skal være på plass innen den tid, må avtalen være ferdigforhandlet i løpet av 2009. Innen utgangen av 2009 må altså verden ha kommet fram til en ny klimaavtale, som forlenger Kyoto-avtalens krav om reduserte utslipp i den rike delen av verden, og som setter klare mål for reduserte utslipp også i de største utviklingslandene. På Bali må Norge kreve at det utformes et forpliktende forhandlingsmandat som setter klare rammer for forhandlingene fram til 2009.

Store nok kutt til å unngå farlige klimaendringer
Det hjelper ikke med en ny klimaavtale hvis den ikke fører til store nok kutt i utslippene. Norge må presse på for at 2˚C settes som en absolutt øvre grense for den globale oppvarmingen, og si klart ifra om hvor store utslippskutt som trengs for å nå et slikt mål. Skal vi klare å stoppe oppvarmingen under 2˚C, må utslippstoppen nås innen 2015, og verdens samlede klimagassutslipp må reduseres med opp mot 85 prosent innen midten av dette århundret. Forhandlingene om en ny klimaavtale må ta utgangspunkt i disse målene.

Ikke la USA bremse verdens innsats
Under president George W. Bush har USA gjort alt de kan for å stikke kjepper i hjulene for de internasjonale klimaforhandlingene, og sjansene er store for at de vil fortsette med det. Men neste år velges en ny president i USA, og det er den nye presidenten som skal avgjøre om USA blir med på en ny klimaavtale i 2009. Derfor bør ikke resten av verden akseptere USAs forsøk på å svekke og forsinke forhandlingene. Hvis USA ikke vil forplikte seg til forhandlinger om en ny klimaavtale, må resten av verden gå videre uten dem. Sjansene er store for at USAs neste president vil forbedre landets klimapolitikk dramatisk – uavhengig av hvilket parti som vinner presidentvalgkampen.

Vurdert til: av 19 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende