Statistisk Sentralbyrå la den 13. mai 08 frem tall som viser at de norske CO2- utslippene slo alle rekorder i fjor. Analysene fra byrået tilsier videre vekst i utslippene i hvert fall frem til 2012.

Dette er en dyster rekord for et land som hevder å ha verdens mest ambisiøse klimamål. Det er positivt at SSB nå også nevner andre forhold av betydning for klimautslippene, som skipstrafikk, fly og skog, men vi savner mer omfattende analyser av Norges internasjonale klimabidrag. Måling av karbonlekkasjer i form av importerte varer og tjenester ville vært et nyttig bidrag for bedre å forstå hvilke tiltak som faktisk får ned utslipp, på samme måte som enda bedre analyser av nordmenns internasjonale flyreiser og norsk skipsfart, ville hatt stor nytteverdi. Se for eksempel denne artikkelen.

Vår økende vareimport og etablering av energikrevende norsk industrivirksomhet i utlandet gjør sitt til at klimautslippene ikke blir enda høyere. Dette betyr at norsk klimasamvittighet egentlig bør være enda svartere enn det SSB-tallene viser. Så lenge Kyoto-avtalen ikke omfatter utslipp i land som Kina, USA, India, ei heller utslipp fra internasjonal fly- og skipstrafikk, må Norge og SSB lage mer omfattende regnskap over utslipp fra norske kilder. Ved å knytte livsløpsanalyser til statistikken over klimagassutslipp vil man også få et bedre grunnlag for å sette inn tiltak som får ned utslippene totalt sett. De utslippene som nordmenn forårsaker, men som ikke er regulert i internasjonale avtaler, tilsier at Norge bør sørge for å kutte langt mer enn sin Kyoto-forpliktelse.

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende